Les dette førstDette er en veiledende oversikt, ikke juridisk rådgivning. Enkelte regler kan fravikes ved bestemte skriftlige avtaler eller samtykker, på vilkårene i den enkelte bestemmelsen; adgangen er ikke generell. Det finnes unntak og detaljer som ikke er tatt med her. Gjeldende lovtekst står i arbeidsmiljøloven kapittel 10 på Lovdata. En konkret turnus kan i tillegg være regulert av forskrift, tariffavtale, arbeidsavtale, andre skriftlige avtaler og eventuelle vedtak fra Arbeidstilsynet.
Arbeidsmiljøloven § 10-4Hvor mye man kan arbeide
Hovedregelen er at den alminnelige arbeidstiden ikke skal overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (§ 10-4). For døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, arbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager, arbeid minst hver tredje søndag, og arbeid som hovedsakelig drives om natten, er grensen som hovedregel 38 timer i løpet av sju dager (fjerde ledd). For helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er grensen 36 timer (femte ledd). Enkelte tredelte skift- og turnusordninger får en gradvis reduksjon etter sjette ledd.
Arbeidsmiljøloven § 10-8Hvile mellom vakter og gjennom uka
Arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, og minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager (§ 10-8). Den ukentlige friperioden skal så vidt mulig omfatte søndag. I en virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte skriftlig avtale unntak fra 11- og 35-timerskravene; arbeidstaker skal da sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, når det ikke er mulig, annet passende vern. Arbeidsfriheten kan etter denne hjemmelen normalt ikke avtales kortere enn 8 timer i løpet av 24 timer og 28 timer i løpet av sju dager (tredje ledd). En vakt kan bryte hviletidsreglene dersom den gir kortere arbeidsfri enn kravet som gjelder for den aktuelle arbeidstakeren, uten et gyldig unntak med påkrevd kompenserende hvile eller annet passende vern.
Arbeidsmiljøloven § 10-10 og § 10-8Søn- og helgedagsarbeid
Arbeid på søn- og helgedager er som hovedregel ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (§ 10-10 andre ledd). I døgnkontinuerlig helse- og omsorgsarbeid kan arbeidets art gjøre slikt arbeid nødvendig; det må vurderes for det konkrete arbeidet. Hvor ofte man kan settes opp, følger av § 10-8 fjerde ledd: en arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal som utgangspunkt ha fri det følgende søn- og helgedagsdøgnet. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en ordning som over 26 uker i gjennomsnitt gir arbeidsfri annenhver søn- og helgedag, der det ukentlige fridøgnet minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag.
Arbeidsmiljøloven § 10-11 og § 10-2Når arbeid regnes som nattarbeid
Arbeid mellom klokken 21 og klokken 06 er nattarbeid (§ 10-11 første ledd); et annet tidsrom kan avtales ved skriftlig tariffavtale. Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (andre ledd). I døgnkontinuerlig syke- og pleiehjelp kan arbeidets art gjøre nattarbeid nødvendig; behovet må vurderes for det konkrete arbeidet og drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes (femte ledd). Loven setter også grenser for hvor mye nattarbeid en arbeidstaker kan ha: ved jevnlig nattarbeid skal den alminnelige arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstige åtte timer per 24 timer (sjette ledd). For nattarbeid som innebærer særlig risiko eller betydelige belastninger, er grensen åtte timer per 24 timer uten gjennomsnittsberegning (sjuende ledd). En arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten, kan dessuten ha rett til fritak fra arbeidstidsordningen når helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner tilsier det, dersom fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten (§ 10-2 andre ledd).
Hvorfor det er vanskelig for hånd
Hver av disse reglene er grei alene. Det vanskelige er at de gjelder samtidig, for hver ansatt, gjennom hele planperioden. En turnus som er lovlig for én ansatt kan bli ulovlig for en annen, og en endring ett sted kan skape et brudd et helt annet sted. Slike brudd kan være vanskelige å oppdage manuelt.
Varden og ansvaret
Varden kan brukes som beslutningsstøtte ved utarbeidelse av turnus. Planen må før iverksettelse kontrolleres mot loven, gjeldende tariffavtale og andre avtaler, eventuelle samtykker eller vedtak, arbeidstakernes faktiske arbeidstid og den konkrete forsvarlighetsvurderingen. Arbeidsgiveren beholder ansvaret for at arbeidsmiljøloven overholdes. Vi har skrevet mer om tilnærmingen bak verktøyet her.
Sist oppdatert: 31. juli 2026 · Rettskilder kontrollert mot arbeidsmiljøloven §§ 2-1 og 10-2 til 10-12 (Lovdata)